Før middelalderen ble alle bøker skrevet for hånd i Europa, og ble ofte skrevet på et pergament, som er et spesielt behandlet dyreskinn. Her ble det ofte brukt kalveskinn, som ble renset, spent opp, tørket og til slutt knadd og gnidd glatt med kritt. Blekket som de brukte til å skrive med ble laget av fargestoffer som ble utvunnet fra naturen, og som var av slik kvalitet at skriften nesten er nesten like tydelig idag som den var da den ble skrevet. Pennene de brukte til å skrive med ble ofte laget av gåsefjær.

Ofte ble fine bøker vakkert dekorert. Dette gjorde forfatteren ofte ved å skrive med både svart og rødt blekk, illuminasjoner og kunstferdige oversikter og bokstaver som innledet kapitler. Illuminasjoner var små fargede bilder som forfatteren ofte satte av plass til så de kunne male inn bilder i teksten. Ordet "illuminasjon" betyr "noe som lyser".
Når man skulle ha flere eksemplarer av en bok måtte hver eneste bok skrives for hånd. Denne avskriften ble da aldri helt lik originalen, dette var kanskje med mening siden da kunne boken tilpasses oppdragsgiveren. En håndskrevet bok var mye verdt, for eksempel ble det funnet en bok på Island laget av over hundre kalveskinn. Dette setter det litt i perspektiv om hvor mye det kostet å lage og publisere bøker på den tiden.
Kilder:
wikipedia.no
norskboka